Mai, 26
Hei, rart å publisere det siste innlegget (Vi har det bra!), for det er jo nesten som om jeg skulle skrevet det nå, i dag, og ikke for et år siden. Det er kanskje slik at vinteren er spesielt tung og lei for jenta mi, og at når snøen og mørket dukker nakken for solens varme stråler, ja da kan jenta mi igjen våkne til liv? Ikke er jeg noen dikter, og ikke er jeg psykolog, så jeg aner ikke så mye om hvorfor eller hva det er som gjør det, men jeg gleder meg uansett over at datteren min igjen har lysere dager. I morgen skal hun på tur med skolen, det gleder hun seg til, og jeg gleder meg over at hun gleder seg. Medisinmessig er det visst ikke noe som helt vil funke optimalt, men ritalinen hjelper henne nok noe, stratteraen derimot er jeg mer usikker på. Vi har satt ned doseringen, og håpet mitt er at den skal etterhvert droppes helt. Mindre medisiner, jo bedre. Jeg har dessverre ikke fått oppdatert bloggen min på noen måneder, det har som dere kanskje skjønner vært ganske stritt før solen varmet igjen, men det legger jeg av meg nå. Vi har mye å glede seg til, vi skal benytte oss av et tilbud fra ADHDNorge i sommer, det storgleder hun seg til! Og så blir det nok en liten ferietur i tillegg. Om jeg ikke dukker opp hit med det første vil jeg bare si tusen takk til dere som følger siden min, ble i grunn litt paff av å se at jeg har besøk hver eneste dag… God sommer!!
