Denne bloggen ble til på VGB i 2006, og har fulgt min lille tapre, tøffe, sårbare og elskede datter siden.
Hun har helt fra barnehagealder slitt med sosiale problemer, humørsvingninger, redsel og ikke minst akseptering av de voksnes grenser for henne.
Hun fikk i 2007 diagnosen ADHD, med spesifikke fobier som tillegg. I dag er dette noe hun nesten har kjempet seg helt ut av. Men problemene rundt hennes adhd, eller hyperkinetisk forstyrrelse, som er den norske diagnosen, vedvarer med stadige nye problemområder.
Vi startet medisin i 2008, og hun bruker i dag ritalin, i tillegg til risperdal. Vi er usikre på om dette fungerer optimalt, i forhold til skolen gjør det det definitivt ikke. Men ennå viktigere synes vi, er å holde bivirkningene nede.
Jeg er en mor som kjemper for min datter. Kjemper for at hun ikke skal falle igjennom skolesystemet, og ende opp med en annen fremtid enn den hun fortjener. Sjansen er dessverre stor for at hun vil falle helt ut, og ikke fullføre noen utdanning slik det ser ut nå. Hun er svært faglig sterk, men dessverre sliter hun med å ta del i all kunnskapen pga sine problemer.
Jeg er en mor som leser, som forsøker å opplyse om diagnosen, og ikke minst hvordan barn med diagnosen har det og hvordan de opplever omverdenen. Jo mer kunnskap folk har om adhd, jo bedre vil adhdbarna få det. Det må jeg tro på.
Jeg anbefaler deg å ta vare på alle papirer, all kommunikasjon hjem-skole. Jeg har nesten en perm full, som jeg drar med meg på møter. Når de spør hva jeg skal med den, er svaret mitt: Den dagen mitt barn skal søke om erstatning for tapt skolegang, har han iallefall dokumentasjon..
I perioder har all kommunikasjon foregått skriftlig(fordi jeg ble feilsitert av rektor ved flere anledninger), derfor så mye papirer. Vi har også vært i kontakt med fylkesmannen opptil flere ganger.
Takk, det skal jeg huske på. Angrer allerede på at jeg ikke har ført ei lita dagbok, det er rart hvor fort en glemmer.