Ingen er perfekte vet du! Det er når en ikke gir opp når uheldige eller mørke stunder kommer snikende, men fortsetter fremover uansett hva som skjer, at jeg synes det er beundringsverdig. Å jeg innbiller meg at du er akuratt en slik person som fortsetter uansett. Vonde ting blir sagt å gjort innimellom av oss alle, men da er det bra og få snakket ut om det og bort det som ligger og gnager på innsiden. Nok en gang, masse lykke til videre! Kan bli noen spennende ungdomsår!

Nå har jeg foressten skrivi noen innlegg på bloggen min om adhd i forskjellige situasjoner og hvilke følelser det bringer frem, også litt om hva som har skjedd/skjer med huet mitt ang. utprøving av concerta. Kan kanskje være litt moro og lese? hehe
Ellers ønsker jeg dere en fin førjulstid! =)

Fint å høre du synes hun fikk diagnosen så tidlig, selv har jeg jo strevd endel med det faktum at hun første gang ble henvist for utredning da hun var fem, og diagnosen ikke kom før hun var ni… Men det er allikevel tidligere enn mange andre, som du sier. Takk for påminnelsen!

Trist å høre du har rota deg bort i ting du ikke skulle, men det er uansett ikke for sent. Du har mange muligheter til å skape deg det livet du vil ha! Men kjenner jo på meg at dette er noe jeg selv gruer for med jenta mi; gutter, sex, rus, kriminalitet. Hun er jo såpass “hard” allerede, så det er nok viktig å klare å være tett på henne også inn i puberteten…men dette orker jeg noen ganger nesten ikke å tenke på.. Men en kan jo ikke annet enn å ta en dag av gangen

Igjen, tusen takk for så fin tilbakemelding og lykke til til deg også!

Min jente har det sånn passe sosialt, hun sliter jo med alle “kodene” som en skal kunne, kanskje spesielt i jente-roller, men har noen venner å være sammen med. Vi opplever også at venner ringer hit (selv om det ikke er daglig). Ofte er det jenta mi som selv begrenser det sosiale, det er dager hvor hun ikke orker, dette kan gå over perioder, for så plutselig ville ta initiativ selv. Ringer det på døren vil hun som oftest være med, men om jeg spør om hun vil ringe noen, kan det ofte sitte langt inne.

Akkurat nå har vi ikke justert noe mer på medisinen, hverken opp eller ned, men datteren min begynner å sette seg i mot medisineringen, så dette kan bli spennende..! Hun fungerer svært mye dårligere uten medisin på skolen (og jeg må innrømme jeg får en klump i halsen bare av tanken på alle tilbakemeldingene jeg vet vil komme). Godt mulig hun kan klare seg uten medisin når hun blir eldre, men vi har medisinfrie helger og de er krevende nok.

Vi er også medlemmer i ADHD-Norge, og datteren min har deltatt på leir i deres regi, det anbefales på det sterkeste.

Vi får krysse fingrer for hverandre

En ting jeg synes er veldig positivt oppi alt dette her, er at dattera di fikk stilt diagnosen i så ung alder. Det kan ha “reddet” henne fra å gå “feil veier” og oppleve mange vonde ting som kunne ha skjedd i senere år. Nå vet jo ikke jeg hvordan dattera di er, og folk med diagnoser som dette er jo også forskjellige fra hverandre. Men jeg snakker ut i fra min egen erfaring så langt, i dette livet. Nå er jo jeg bare 18 år da, men fikk nå nylig medisiner (som jeg skulle hatt for 12 år siden), å hvis det hadde blitt oppdaga før, så hadde det kanskje ikke gått på rus og rævva for meg. Men får bare trøste meg med at det er folk som har/har hatt det mye verre.

Ble litt langt dette, men vil bare avslutte med å si at det gleder meg å se at det finnes sånne gode mennesker som deg! Ønsker dere alt godt! håper alt er bra med dere, og stå på videre
(Å hvis du noen gang skulle trenge noen å “sammenligne” ting med, eller lurer på noe. Så er det bare å sende mail Ü ) Ha en fin kveld videre =)

Nå er ikke guttungen min en av dem med sterkest grad av adhd, men han hadde ikke fungert særlig bra uten medisinering.

Han har ikke noen bestemt bestevenn og sliter litt på det sosiale. Hvordan har din datter det på det punktet?

Jeg meldte meg inn i adhd-foreningen for halvannen måned siden og får medlemsbladet i posten nå. Veldig grei lesning. Der får man også en del informasjon om møter, treff aktiviteter for barn m,m. Det jeg sliter med er at ingen rundt meg egentlig forstår hva det vil si å ha et barn med adhd. Og veldig mange tror foreldrene til disse barna er ressurssvake mennesker. Det har jeg erfart mang en gang. Håper ting går greit for dere og at dere finner medisiner som fungerer..

Lykke til

Takk